fredag 20. februar 2015

Marerittdagen.....

Joda, alt er fryd og gammen nå - men dag/døgn 3 var ikke ett kjekt døgn......

Myija bare peip og ynket seg og Ficus var helt rabiat og desperat etter valpene sine hele tiden. Det var så vidt hun ville ut og lufte seg. Hun peip og stresset.... Ute ville hun grave huler - over alt....
Da jeg la valpene i en kurv for å reingjøre kassa, veltet Ficus kurven og forsøkte å bære med seg valpene...

Hvis man bare så på dem, så det ut om om Ficus hele tiden "plaget" Myjia. Men så man bedre etter så var hun veldig forsiktig - men tydelig desperat etter å hjelpe henne. Hun gravde, dyttet og bar Myija rundt. Blikket til Ficus var slitent og desperat - som når en nybakt mamma har slitt med ett kolikkbarn....
Det ble så ille at jeg tok Myjia fra Ficus. Og så søkte jeg hjelp.... både hos erfaren oppdretter og hos dyrlegen, men de visste ikke - og forstod ikke, hva dette var. De hadde ikke hørt om det før. Med andre ord kunne de ikke hjelpe meg....

Da Eivind kom hjem fikk jeg derimot både hjelp - og bekreftet mistanken min. Han sa med en gang at valpen har luft i magen. Jeg spurde så Maia om valper kunne få kolikk - og det svarte hun ja på (hun har tros alt gått på hundelinja på Stend), - men at det var svært sjeldent. Grunnen til at vi etter hvert var temmelig sikre på at det var luft i magen som var problemet, var at hver gang hun ynket seg og peip, trakk hun seg sammen - akkuratt som små spedbarn gjør...

Så valgte vi å jobbe ut fra det. Valpen fikk forsiktig massasje, ble holdt varm og "trøstet". Den roet seg helt utrolig. Og Ficus stakkars, satte bare og så på oss - helt oppgitt....

Etter en liten stund slappet valpen helt av, og da jeg la den ned igjen i kassen mens den sov, så vi lettelse i blikket til Ficus - og hun lot den få sove i fred. Etter dette har Ficus latt oss få ta vare på valpene. Tidligere har vi også fått både se og løfte dem - men da har hun passet veldig godt på. Nå virker hun helt trygg på oss. Det er akkuratt som om hun fortod at vi hjalp valpen henne - og at hun er takknemmelig. Jada, det blir menneskegjøring av hunden - men like fullt virket det som om hun forstod. Det har ikke vært noe mer tull etter dette. Myija har ynket seg ett par ganger, og da har jeg massert henne og strøket henne over ryggen, så har det gitt seg. Ficus har også roet seg helt.

Ficus blir tryggere og tryggere. Dag 5 kom hun for første gang opp til oss mens valpene sov, og hun var leken og glad i kropp og blikk. Hun ville gjerne gå tur, og var i det hele tatt "gamle Ficus".

Vi har nå økt lengden på turene med Ficus - og hun stresset ikke i det hele tatt. Valpene sover fortsatt godt når vi kommer hjem. De spiser veldig godt - og sover derfor lange økter om gangen. I dag er de en uke gamle og alle 3 veier over 700 g.


- De legger godt på seg,.....  Arya 5 dager.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar